Vi ønsker blant annet:

1. At eiendomsretten til Finnmarkseiendommens grunn ikke forvitrer; EDL vil søke status som interessegruppe i Finnmarkskommisjonens arbeid, (j.fr § 32 i Finnmarksloven) og være fellesskapets forsvarer mot tildeling av eiendomsrett til bygdelag eller enkeltpersoners inspirert av artikkel 14 i ILO 169.
   
   
2. Fjerning av ILO 169s fortrinnsrett i Finnmarksloven (FL); at § 3, første punktum i FL sløyfes. Regjeringen som fremmet FL underkjente professorene Graver og Ulfsteins utredning vedrørende ILO 169s betydning for FL. Det bør derfor gjøres en ny utredning som fortrinnsvis bygger på en felles svensk-, finsk-, norsk- folkerettslig kompetanse.
   
   
3. Demokratisk styring av Finnmarkseiendommen (FeFo); at styret i FeFo sammensettes ut fra den demokratiske legitimitet til Sametinget og Fylkestinget og at samme person ikke kan legitimere begge.
   
   
4. At FL sin styringsmodell ikke videreføres i andre regioner; Samerettsutvalget II skal i år avgi en innstilling vedrørende forvaltningen av utmarksområder i Troms, Nordland, Trøndelag og Hedemark. Den 50/50 fordeling av styresammensetningen som en har i FL vil i disse regionene medføre ennå større urett enn i Finnmark.
   
   
5. Mer spesifike angivelser av samiske hensyn i FL; Hensyn til samisk kultur og tradisjonell samisk bruk står sentralt i FL. Formuleringen er så vidtfavnende at den skaper avgrensningsvansker. Særlig gjelder dette for primærkommunenes arbeid etter Plan og Bygningsloven. EDL vil være en aktiv part i utarbeidelsen av retningslinjer for endret bruk av utmark og vil arbeide for de hensyn som skal ivaretas omfatter hele befolkningen.