• Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.

Aktuelt

SAMER SOM FOLK OG URFOLK INN I GRUNNLOVEN?

 

Hammerfest 3.8.20

Av

Jarl Hellesvik

I et grunnlovsforslag som er blitt levert inn i juni i år, foreslås det at formuleringen «det samiske folk, som urfolk» skrives inn i Grunnlovens § 108.

På tross av at begrepene samer, folk og urfolk benyttes og forstås på flere måter i Norge, avklarer ikke forslagsstillerne hvilket meningsinnhold de legger i disse begrepene.

I begrunnelsen til grunnlovsforslaget fremmes uriktige opplysninger og uholdbare påstander. Jeg nøyer meg her med å nevne at forslagsstillerne hevder at samenes status som urfolk «….er rettslig og politisk uomtvistet, og fastslått av Høyesterett.». Den samepolitisk motiverte påstanden om at samene er et urfolk er omtvistet, og det er ikke blitt slått fast av Høyesterett i noen domsavsigelse at samene er et urfolk.

Dette og mere til, går jeg nærmere inn på i kommentarer og merknader til begrunnelsen til grunnlovsforslaget.

Jeg har også skrevet litt om samene i Norge.

Les mer: SAMER SOM FOLK OG URFOLK INN I GRUNNLOVEN?

STATSMINISTEREN OG SAMETINGSPRESIDENTEN

Av Karl-Wilhelm Sirkka

                                                                                                                                                                                                           juli-20

Så er det klart. Aili Keskitalo, Norske Samers Riksforbund (NSR) tar ikke gjenvalg i 2021. Det avstedkom en fyldig kommentar i Nordlys 30. juni skrevet av politisk redaktør Skjalg Fjellheim. «Nest etter Ole Henrik Magga er hun presidenten som har hatt størst innflytelse. For hun har oppnådd store politiske seire», minner Fjellheim leserne, - helt riktig, om.

Så hvilke store politiske seire kan Aili Keskitalo som sametingspresident, føre inn i sin CV? Det dreier seg om viktige enkeltseire som alle bygger på NSRs og myndighetenes felles historie-, kultur- og politikkforståelse.

Les mer: STATSMINISTEREN OG SAMETINGSPRESIDENTEN

Finnmarksloven er politisk bankerott i Finnmark

 

Hammerfest 14.6.20

 Av

 Jarl Hellesvik

 Leder i EDL

 

For fire år siden valgte daværende Statsminister Erna Solberg(H) og de tidligere justisministrene Odd Einar Dørum (V) og Knut Storberget (Ap), å prioritere å ta en tur til Lakselv i Finnmark for å feire tiårsjubileet for finnmarksloven.  Her skulle anledningen benyttes til å statuere ovenfor en skeptisk befolkning i Finnmark hva statsmakta mener om finnmarksloven! Statsministeren fortalte i talen sin at hun aldri var i tvil om at hun ville prioritere dette tiårsjubileet.

 Statsministeren understreket i sin tale at hovedårsaken til opprettelsen av finnmarksloven var å ivareta samenes interesser. Hun sa blant annet at «Finnmarksloven ivaretar det samiske perspektivet. Samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv er nevnt spesielt i formålsparagrafen.»

 Statsminister Erna Solberg kunne ikke komme utenom at det er lav oppslutning om finnmarksloven i Finnmark også blant samene. Hun avsluttet sin tale med å si at «Jeg har stor tro på at oppslutningen om forvaltningsmodellen for Finnmark vil øke blant finnmarkingene

 Det må også nevnes at tidligere justisminister Knut Storberget i sin hyllest til finnmarksloven sa at «Jeg mener denne modellen å gjøre det på vil stå seg nasjonalt og internasjonalt, også over lang tid.»

 Nesten nøyaktig ett år etter den politisk, topptunge hyllesten av finnmarksloven, gjorde et enstemmig kommunestyre i Karasjok et vedtak som i sin konsekvens innebærer krav om at finnmarksloven ikke lenger skal gjelde i Karasjok kommune. Kommunestyret vedtok å fremme krav om at Finnmarkseiendommen (Fefo) overføres i kollektiv eie til befolkningen i kommunen. (Finnmarksloven gjelder kun på Fefo sine eiendommer.)

 Det er her på sin plass å opplyse om at Finnmarkskommisjonen lyttet til dette tydelige politiske signalet fra kommunestyret og vedtok at utmarka i kommunen eies kollektivt av befolkningen i kommunen, ikke av Fefo. Blir dette vedtaket stående, vil finnmarkslovens bestemmelser opphøre i kommunen.

 I ettertid har Kautokeino kommunestyre og Tana kommunestyre gjort enstemmige, likelydende, vedtak som Karasjok kommunestyre. Det meste tilsier at kommunestyrene både i Porsanger og Alta vil følge etter.

 Fire år etter hyllesten har altså to enstemmige kommunestyrer i to samiske kommuner og et enstemmig kommunestyre i en kommune med et betydelig samisk innslag (Tana kommune.) gitt klart og tydelig uttrykk for at de ikke ønsker at Fefo skal bestå i deres kommune - og dermed som en konsekvens - at finnmarksloven ikke skal fortsette å gjelde i deres kommuner.

 Alle de spørreundersøkelser som er gjort blant befolkningen i Finnmark om deres syn på finnmarksloven viser at det har vært og er stor skepsis til og motstand mot loven, også i Indre Finnmark. Hver gang dette har blitt påvist, har tilhengere av finnmarksloven hevdet at bare en informerer godt nok og bare finnmarksloven får lov til å virke, så vil oppslutningen om loven øke. Ingenting tyder på at de har fått rett i sine forhåpninger, heller tvert imot. Nå har denne misnøyen med Fefo og dermed med finnmarksloven, kommet opp til den offentlige overflaten også ved de nevnte kommunestyrevedtakene.

 Seniorrådrådgiver ved Sametinget Torvald Falch forteller i boka «Sametinget. Institusjonalisering av en ny samepolitikk»(2018) at «Det er ingen tvil om at Sametinget har lav legitimitet i sine nære omgivelser.»(s.197)

 Det er ingen tvil om at Karasjok- og Kautokeino kommuner tilhører Sametingets nære omgivelser. Det er heller ingen tvil om at dersom Sametinget velger å gå imot det som disse to kommunestyrene har gitt uttrykk for, vil den politiske legitimiteten til Sametinget bli ennå lavere i deres nære omgivelser.

 Uansett: Opprettelsen av finnmarksloven ble først og fremst begrunnet med at den skulle ivareta samenes interesser. Når kommunestyrene, til og med i dette området, gir et så utvetydig politisk signal om at de ikke vil at finnmarksloven skal gjelde i deres kommuner, så spørs det om ikke finnmarkslovens dager er talte. Hvilken legitimitet har finnmarksloven tilbake i dag når ikke en eneste folkevalgt i disse kommunene (Blant dem flere tidligere og nåværende sametingsrepresentanter.) står opp og forsvarer finnmarkslovens berettigelse i sin kommune?

 Statsminister Erna Solberg sitt store politiske prosjekt, som hun skrøt så av i sin tale i Lakselv, og samtidig fremhevet at hun var med på å dra i land som «sameminister», må i dag kunne sies å være politisk bankerott i Finnmark.

 

 

 

Fortsatt konsultasjonskam og diskriminering, Thorheim?

Av Karl-Wilhelm Sirkka

 

«Nå må vi nordlendinger selv ta ledelse, legge planer, og utforme egen fremtid. Vi trenger en aktiv stat i nord som ..... tar urfolksspørsmål på alvor», mener Bård Ludvig Thorheim i et leserinnlegg på NordNorsk Debatt 12. februar. Han nevner det som ett av flere tiltak som må til «for å snu befolkningsnedgang til oppgang» i Nord Norge, - om jeg har forstått ham rett.

 

Thorheim ligger godt an til å få fast plass i Høyres arbeidsutvalg og i partiets sentralstyre. Dersom han med å ta «urfolksspørsmål på alvor», mener at det nu er på tide å rette et kritisk søkelys på konstruksjonen «urfolk» i innenriks politikkutvikling, vil det bli hilst velkommen av nordlendinger uansett etnisitet.  

 

Det «vi nordlendinger» har merket oss, er at ledelsen i Høyre insisterer på at samene er Norges urbefolkning og at det herav følger behov for særrettigheter. Men også Thorheims partifelle, gruppeleder i Oslo bystyre for Høyre, Øystein Sundelin, er opptatt av å ta «urfolks-spørsmål» på alvor: «Oslo er en by med veldig mange samer. Vi skal ta vare på det urfolket som vi bør være stolte av i Oslo. Samene er Norges og Oslos urbefolkning» (Sundelin i et intervju med NRK Sápmi under Sametingets høstsesjon i Oslo i 2015).

Les mer: Fortsatt konsultasjonskam og diskriminering, Thorheim?

Høringsuttalelse fra EDL - endringer i sameloven

 

 Vår anbefaling er at proposisjonen ikke fremmes på nytt overfor Stortinget.

Vi gir i vår høringsuttalelse en begrunnelse for denne anbefalingen.

Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil det innebære at offentlige organer på alle nivåer i Norge, får en lovpålagt plikt til å forskjellsbehandle samer og ikke-samer innen alle offentlige saksbehandlingsprosesser og offentlige beslutningsprosesser når den aktuelle saken kan berøre samiske interesser. De offentlige organene får i slike saker derved en lovpålagt plikt til å konsultere representanter for samiske interesser. 

Bestemmelsene om hvordan disse konsultasjonene skal foregå og hvilken innstilling en skal ha når slike konsultasjoner blir gjennomført, («søke å oppnå enighet») gjør at den rette omtalen for slike møter er forhandlinger. Dette fordi at når to eller flere parter møtes for å samtale i den hensikt å oppnå enighet i en sak, omtaler vi ellers slikt for forhandlinger. Ingen andre etniske- eller avstammingsrelaterte grupper i samfunnet har tidligere fått tildelt en slik lovfestet rett til særbehandling eller begunstigelse.

Det foreslås i tillegg å lovfeste at når slike «konsultasjoner» gjennomføres, kan prosessen unndras fra offentligheten. Dette fører da også til at ikke-samiske, berørte parter med andre eller motstridenende interesser, ikke vil få innsyn i det som foregår før en eventuell enighet er oppnådd mellom representanten(e) for de samiske interessene og det offentlige organet som forhandler. Da som et fullbyrdet faktum.

Les mer: Høringsuttalelse fra EDL - endringer i sameloven

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sendte ut etnopolitiske misjonærer

 

Jarl Hellesvik, Leder i EDL

 

«Altaposten» har den 16.1.20 et oppslag som er knyttet til det forholdet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt ut på allmenn høring et forslag til endringer av sameloven. Disse endringene ble først framlagt for Stortinget i «Prop 116L (2017-2018) Endringer av sameloven (konsultasjoner)».   

Stortinget valgte imidlertid å sende lovforslaget tilbake til Regjeringen fordi det ikke var blitt sendt ut på høring til berørte parter, med unntak av til Sametinget.  KMD-minster Monica Mæland (H) fikk på denne måten en smekk over fingrene fra Stortinget fordi hun hadde satt til side vanlige demokratiske spilleregler.

Les mer: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sendte ut etnopolitiske misjonærer

Sametingets imponerende nettverk

er etnopolitikernes infrastruktur for utmattende myndighetspåvirkning og makterobring i det stille

Av Karl-Wilhelm Sirkka, nestleder i EDL

9. oktober i år runder Sametinget 30 år! Siden starten har samelandsbevegelsen gjennom nettverksutvikling i inn- og utland, og med bruk av list som strategisk verktøy, opparbeidet en betydelig kompetanse i myndighetspåvirkning av rammevilkår som gir vekst og utvikling av Sametinget.

Dette er samelandsideologenes politiske infrastruktur for myndighetspåvirkning og makterobring nord for Dovre: 

Les mer: Sametingets imponerende nettverk

Høyres samepolitiske prinsipper

Dersom Høyre vil at partiets politiske prinsipper skal gjøres gjeldende fra Lindesnes til Nordkapp og Grense Jakobselv, må formuleringen «samene har status som urfolk» ut av prinsipprogrammet.  

Jeg våger den påstand at programkomiteen neppe kan ha tenkt nøye gjennom konsekvensene for politikk- og samfunnsutviklingen nordenfjells av programposten som gir samene og de som i varierende grad er av samisk avstamning, status som urfolk. 

Formuleringen «Samene har status som urfolk i Norge» i programkomiteens innstilling til Høyres prinsipprogram, vil innebære som konsekvens, at prinsipprogrammet gjennom praktisk politisk handling i hverdagen, kun vil gjelde i deler av landet. I ca 40% av landet; «i det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark» (stortingsmelding 2017 om reiselivet), vil innbyggerne og næringslivet her bli stilt overfor en annen politisk og forvaltningsmessig hverdag og virkelighet enn i resten av landet.

Les mer: Høyres samepolitiske prinsipper

Endringer i Finnmarksloven, Høring


Kommunal- og moderniseringsdepartementetDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Stig HarbySchulhausstrasse 23

CH-6318 Walchwil/ Sveits

03.03.19 HØRINGSUTTALELSE – ENDRINGER I FINNMARKSLOVEN


 Det kan sikkert diskuteres om den opprinnelige befolkningen i Finnmark var sjøsamer, skoltesamer (østsamer), kvener eller norrøne nordmenn – eller for den saks skyld også finner, bjarmere og kareler blandet opp i dette. Men når man tar i betraktning hvor innvevd disse opprinnelige befolkningsgruppene i Finnmark er blitt med hverandre gjennom giftemål i generasjoner over en tidsperiode på mere enn 1000 år, er det vel nokså åpenbart hvor teoretisk og så meget lite juridisk relevant en slik akademisk diskusjon egentlig er nå i 2019. Derimot er det eneste som er helt sikkert, er at Finnmarks opprinnelige befolkning ikke var reindriftssamer.

Les mer: Endringer i Finnmarksloven, Høring

Høringsinnlegg angående forslag til endringer av sameloven

av

Jarl Hellesvik

Leder i EDL

Høringsinnlegget ble holdt av meg i Stortinget, til Komunal-og forvaltningskomiteen, den 25.10.18 og  vedrørte Prop 116L (2017-2018)  "Endringer av sameloven m.v. (Konsultasjoner)"

.....................................................................................................................................................................

Forslaget om endring av sameloven blir begrunnet med henvisning til at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169. Ratifikasjonen skjedde for snart 30 år siden. Siden den gangen har det skjedd store samfunnsmessige forandringer i Norge, også for oss som i varierende grad er av samisk avstamming. 

Er det ikke på tide at dere sørger for at det nå blir gjort en vurdering av om dem som regnes som samer av myndighetene, fortsatt er berettiget til å bli beskyttet av denne konvensjonen? Eller mener dere at denne beskyttelsen  er arvelig og frikoplet fra enhver samfunnsmessig utvikling?

Les mer: Høringsinnlegg angående forslag til endringer av sameloven

Forslaget i “Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)” aktualiserer et sentralt, verdipolitisk prinsipp

Hammerfest 6.10.18

Av

Jarl Hellesvik

Leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd(EDL)

Lovforslaget i denne proposisjonen - “Prop.116L (2017-2018)”- som nå er blitt forelagt Stortinget, har en verdipolitisk dimensjon over seg. Det aktualiserer et sentralt, verdipolitisk prinsipp.

Dette verdipolitiske grunnprinsippet er en av de mest sentrale bærebjelkene innen det feltet som omtales som “den demokratiske ide“. Dette grunnprinsippet ble formulert allerede for omkring 2300 år siden av Aristoteles. Han uttalte at “Demokrati oppstår når man tilstreber alle borgeres frihet og likhet, og tar hensyn til alle borgere, men ikke deres art.”

Denne verdipolitiske grunnholdning har vært en ledestjerne for ekte, demokratisk, tenkende mennesker siden den gangen. 

Det er ikke tilfeldig at det i 4 menneskerettighetskonvensjoner, på kategorisk vis, er nedfelt forbud mot permanent, statlig, forskjellsbehandling av mennesker, med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Disse 4 konvensjonene er innbefattet i Grunnlovens §92.

Det blir ikke noe sted i proposisjonen drøftet om lovforslaget kan stå i motstrid til innholdet i nevnte menneskerettighetskonvensjoner og dermed, samtidig mot nevnte innhold i Grunnloven.

Proposisjonen viser ikke til noen folkerett eller menneskerettighetstraktat som pålegger Norge å vedta slike lovbestemmelser som proposisjonen foreslår.

Det som aktualiserer dette prinsipielle, demokratiske - og verdipolitiske spørsmålet, er at lovforslaget innebærer en varig-, gjennomgripende- og strukturell forskjellsbehandling , med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Dette på alle forvaltningsmessige - og politiske nivåer i Norge.

Regjeringen har unnlatt å drøfte denne problemstillingen. Dette på tross av at statlig, lovfestet forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming, er noe av det mest følsomme en stat kan gi seg inn på.

Dette også på tross av at det i flere menneskerettighetskonvensjoner, på kategorisk vis, er nedfelt et forbud mot slik forskjellsbehandling. Dette er konvensjoner som Norge har ratifisert og i sin helhet, gjort internrettslig, gjeldende i Norge.

Proposisjonen viser ikke til noen forskning eller undersøkelser som dokumenterer at samene eller de som i varierende grad er av samisk avstamming i Norge, har behov for en slik lov for å kunne klare seg i Norge, på lik linje med den øvrige befolkningen i landet.

Dersom Stortinget vedtar dette lovforslaget, vil det derfor være et brudd med en hevdvunnen, demokratisk tankegang, og det vil blant annet innebære at vår lovgivende forsamling ignorerer Aristoteles sin uttalelse om hva et demokrati er for noe.

I fortsettelsen nedenfor har jeg punktvise kommentarer og merknader til sentrale deler av lovforslaget.

Les mer: Forslaget i “Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)” aktualiserer et sentralt, verdipolitisk...

Baserer norsk samepolitikk seg på en fundamental misforståelse?

 

Av Jarl Hellesvik, Hammerfest 

Store deler av norsk samepolitikk blir begrunnet med at Norge er folkerettslig forpliktet fordi Norge har ratifisert ILO konvensjon nr. 169 (C169). Eksempel på en slik påstått forpliktelse er innføringen av finnmarksloven. Et annet eksempel er konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen, hvor Sametinget og samepolitiske organisasjoner har fått opprettet eksklusive og lukkede forhandlingskanaler inn til Regjeringen og dets underliggende organer. Også denne ordningen er begrunnet med at Norge har ratifisert C169.

Regjeringen sysler nå i tillegg med å fremme et forsalg om å lovfeste konsultasjonsplikt med Sametinget og samepolitiske organisasjoner, også for kommuner og fylkeskommuner. Også dette med den begrunnelse at Norge er folkerettslig forpliktet til å gjøre dette. Det ligger også inne et forslag om å grunnlovsfeste at samene er et urfolk. Forslaget har samme utgangspunkt som tidligere nevnt.

Les mer: Baserer norsk samepolitikk seg på en fundamental misforståelse?

PRESSEMELDING

¾ av befolkningen i Finnmark foretrekker at kommunene i Finnmark i fellesskap skal bestemme hvordan utmarka i Finnmark skal brukes, uten Sametinget

I en spørreundersøkelse bestilt av Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) og utført av Norfakta, i uke 3 i år, ble 300 personer bosatt i Finnmark, stilt følgende spørsmål:

Det pågår i dag en diskusjon om hvordan Finnmarkseiendommen skal organiseres i framtiden.  Ett av forslagene er at kommunene i Finnmark i fellesskap skal oppnevne det styret som skal bestemme hvordan Finnmarkseiendommen skal brukes?

Les mer: PRESSEMELDING

«Lyngstuva» til Lyngen – uten kildedokumentasjon

Finnmark Forlag

Trond Gabrielsen, master i historie, UiO
5. januar 2017

I januar 2014 ble historikere ved Universitetet i Tromsø (UiT) oppfordret gjennom flere avisinnlegg til å begrunne hvorfor de hadde lagt stedet «Lyngstuva», fra det gamle Grenseskjellet (o.1330), til Lyngen i Troms.

Les mer: http://www.finnmarkforlag.no/tese_2018_01.html

Samene vil styre hele Nord-Norge

 

Av Karl-Wilhelm Sirkka og Kjell B Mortensen

 Samarbeidsavtaler mellom Sametinget, fylker og kommuner, og lovfestet plikt for kommuner og fylker til å konsultere Sametinget, og i tillegg, innarbeiding av "det samiske perspektivet" og "samiske rettigheter" i Fjelloven for Nordland og Troms. Dette er brennhete tema som våre folkevalgte i nord, må mene noe om og ta stilling til i nær fremtid, tydelig og ikke til å misforstå.

 Til avisen "iTromsø" 30. november opplyser sametingsråd Silje Karine Moutka (NSR) at fylkesrådsleder i Troms fylkeskommune, Willy Ørnebakk (Ap) "vil invitere den politiske ledelsen i fylkene og stortingsrepresentantene i nord til et fellesmøte på Sametinget 10. januar»! I følge avisen er fylkeskommunen og Sametinget enige om å se på mulighetene for å lage en regional plan for samisk samfunnsutvikling. En ny samarbeidsavtale mellom partene skal også lages opplyser Muotka.  Hvorfor det er behov for å lage en slik ny avtale rett før Troms og Finnmark skal slås sammen, kan en jo lure på. (Sametinget har tilsvarende avtaler med Finnmark og Nordland).

 I et konsultasjonsmøte mellom statsråd Sanner (H) og sametingspresident Keskitalo (NSR) i desember sto «lokal forvaltning Nordland og Troms» på sakslisten. Til NRK 21. desember sier sametingspresidenten at «Fjelloven kan ikke utredes uten at det tas hensyn til det samiske per-spektivet og samiske rettigheter. Vi kan (ikke) akseptere at man hopper bukk over oppfølgingen av Samerettsutvalgets innstilling for akkurat disse områdene.  Skal noe gjøres med forvaltningsord-ninger, kan man ikke overse samiske rettigheter. Vi forventer en kartlegging og en anerkjenning av samiske rettigheter, og vil være med å vurdere hvilke forvaltningsordninger som er aktuelle».

Les mer: Samene vil styre hele Nord-Norge

Om Selbudommen, obiter dictum m.m (tilsvar til brev fra KMD)

av Jarl Hellesvik, Hammerfest 
(Tilsvar til brev fra KMD, datert 15.12.17)
Ut fra Deres brev datert til 15. desember 2017 (Ref nr. 14/2437-71) trekker jeg den slutning at vi er enige om at påstanden på Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sin hjemmeside om at «I Høyesteretts dom i Selbusaken av 21.6.2001 uttales det at ILO-konvensjon nr. 169, art. 1 nr. 1 b, utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge, også i det sørsamiske området.»  bygger på en slengbemerkning  eller et «obiter dictum». Slengbemerkningen er nedfelt i rettsprotokollen fra denne rettsaken.

 
I «Jusleksikon.no» leser jeg at Obiter dictum (eller i flertall Obiter dicta) er uttalelser i rettsforhandlingene som ikke fikk betydning for sluttresultatet og har status som en slengbemerkning.
I Norge har bruken av obiter dicta økt de senere tiår etter at Høyesterett i større grad har sett det som sin oppgave å drive med rettsavklaring og rettsutvikling. De brukes derfor oftest hvor retten ser behovet for fremtidige avklaringer, i motsetning til ratio decidendi som er de premisser retten har bygget sin avgjørelse på.
Obiter dicta har etter alminnelig rettskildelære ikke den samme vekt ved senere rettsanvendelse som ratio decidendi-uttalelser, men de tillegges likevel ofte vesentlig vekt, særlig dersom de har vært enstemmige. Ellers vil vekten komme an på alminnelige prinsipper for dommers rettskildevekt, slik som alder, klarhet osv.»

Les mer: Om Selbudommen, obiter dictum m.m (tilsvar til brev fra KMD)

Revisjon av Finnmarksloven

13.12.17

Troms og Finnmark blir nå slått sammen til et fylke. Dette innebærer at i hvert fall styringsmodellen for Finnmarkseiendommen må revideres. Dette skyldes at det er nedfelt i loven at Finnmark fylkeskommunen utpeker tre av de seks styremedlemmer i styret i Finnmarkseiendommen(Fefo). Sametinget utpeker de andre tre styremedlemmene.


Dersom det partipolitiske miljøet i Finnmark ikke snarest engasjerer seg i hva revisjonen bør gå ut på, så ender en garantert opp med at det blir Sametingspresident Aili Keskitalo og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, som i lukkede konsultasjoner, kommer til å bestemme hva revisjonen skal gå ut på. 
Avtalen vil i så fall kun bli forelagt partiene i Finnmark og befolkningen i Finnmark som et fullbyrdet faktum.  Det som Sametinget og KMD blir enige om under slike konsultasjoner, blir nemlig ansett som en avtale. En slik avtale vil igjen binde opp resten av Regjeringen og de partiene som Regjeringen springer ut av.

Les mer: Revisjon av Finnmarksloven

Hvorfor vil Høyre lovfeste konsultasjonsplikt for kommuner og fylker?

Av

Jarl Hellesvik

leder i EDL (Etnisk og Demokratisk Likeverd)

 

Protokoll fra konsultasjoner i slutten av april i år, angående planer om lovfesting av en konsultasjonsordning mellom Sametinget og statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, er nå frigitt. I disse konsultasjonene, som ble avholdt mellom Regjeringen, ved Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) og Sametinget, deltok KMD-minister og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner.

            Protokollen forteller at det var enighet mellom KMD og Sametinget om innholdet i lovforslaget om at også kommuner og fylkeskommuner skal ha plikt til å konsultere (les; forhandle med) Sametinget og samiske organisasjoner. Protokollen forteller også at enigheten ikke førte til noe framlegg om lovforslag fordi Sametinget koplet dette direkte opp til krav fra Sametinget om innføring av konsultasjoner også i forbindelse med utarbeidelse av statsbudsjett. Dette kravet ble ikke imøtekommet og enigheten om lovfesting av en konsultasjonsplikt ble dermed lagt vekk.

Les mer: Hvorfor vil Høyre lovfeste konsultasjonsplikt for kommuner og fylker?

Et rasediskriminerende lovforslag


 

 Av Jarl Hellesvik

Leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL)

«Norges Nasjonale institusjon for menneskerettigheter» hevder i flere aviser at «Sjøsamenes rett til fiske bør lovfestes». Det er nødvendig å komme med noen merknader til dette.

  1. Institusjonen tar som gitt premiss at det finnes en etnisk gruppe i Norge som kan omtales som sjøsamer. Etnisitet er knyttet til spesifikke kulturelle uttrykksformer. Det er ingen forskning eller undersøkelser som har påvist at det i dag finnes en befolkningsgruppe ved kysten eller inne i fjordene, som skiller seg ut fra den øvrige befolkningen når det gjelder språk, levesett og livsanskuelse, seder og skikker. Det er heller ikke blitt påvist at det finnes fiskere som bedriver sitt fiske på en annen måte enn den øvrige fiskeribefolkningen. NOU 2001:34 «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger» kunne, etter omfattende undersøkelser, ikke påvise noen spesiell samisk sedvane i fiskeriene.  Undersøkelsene ble oppsummert på denne måten: « … sjøsamene har tapt sin etniske identitet gjennom økonomisk og kulturell assimilasjon, … » og at « … siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke.» Heller ikke NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark», kunne påvise at det finnes en, levende, spesifikk, sjøsamisk kultur. Finnes det ikke en slik spesifikk sjøsamisk kultur, så finnes det følgelig heller ikke sjøsamer.  Dersom institusjonen mener at det finnes sjøsamer fordi at en del fiskere er etterkommere av sjøsamer, så holder instituttet seg med en form for rasetenking.

    Les mer: Et rasediskriminerende lovforslag

Politisk innhold i nordregionen(e)

 

Karl-Wilhelm Sirkka 

Regionreformen

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim skriver i Nordlys 2. mars hvordan «en ny region (kan) bidra til å ivareta rettighetene til bruk av utmarka, både når det gjelder samer og lokalbefolkningen...». Fjellheims anbefaling er at Troms og Nordland bør «look to Finnmark»: «Det er en selvfølge at en modell etter finnmarksloven også må sikre lokal forvaltning over naturresurssene og areal i nye områder», skriver han.

Les mer: Politisk innhold i nordregionen(e)