• Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.

Aktuelt

SAMER SOM FOLK OG URFOLK INN I GRUNNLOVEN?

 

Hammerfest 3.8.20

Av

Jarl Hellesvik

I et grunnlovsforslag som er blitt levert inn i juni i år, foreslås det at formuleringen «det samiske folk, som urfolk» skrives inn i Grunnlovens § 108.

På tross av at begrepene samer, folk og urfolk benyttes og forstås på flere måter i Norge, avklarer ikke forslagsstillerne hvilket meningsinnhold de legger i disse begrepene.

I begrunnelsen til grunnlovsforslaget fremmes uriktige opplysninger og uholdbare påstander. Jeg nøyer meg her med å nevne at forslagsstillerne hevder at samenes status som urfolk «….er rettslig og politisk uomtvistet, og fastslått av Høyesterett.». Den samepolitisk motiverte påstanden om at samene er et urfolk er omtvistet, og det er ikke blitt slått fast av Høyesterett i noen domsavsigelse at samene er et urfolk.

Dette og mere til, går jeg nærmere inn på i kommentarer og merknader til begrunnelsen til grunnlovsforslaget.

Jeg har også skrevet litt om samene i Norge.

 

-------

 

Grunnlovsforslaget er datert til 19.juni 2020 og blitt fremmet av følgende stortingsrepresentanter:

Dag Terje Andersen (Ap, Vestfold, leder i Kontroll og konstitusjonskomiteen), Eva Kristin Hansen (Ap, Sør-Trøndelag, Kontroll og konstitusjonskomiteen.), Magne Rommetvedt (Ap, Hordaland, Kontroll og konstitusjonskomiteen.), Svein Harberg ( H, Aust Agder, og første nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.), Hans Fredrik Grøvan (Krf. Vest Agder, Utdannings- og forskningskomiteen.), Freddy André Øvstegård (SV, Østfold, Kontroll - og konstitusjonskomiteen.), Terje Breivik (V, Hordaland, Kontroll - og konstitusjonskomiteen.) Nils T. Bjørke (Sp, Hordaland, Kontroll-og konstitusjonskomiteen.), Une Bastholm (MDG, Oslo, Energi- og miljøkomiteen.), Bjørnar Moxnes (Rødt, Oslo, Finanskomiteen.)

Av disse 10 stortingsrepresentantene sitter 7 i Kontroll -og konstitusjonskomiteen. Ingen av dem er innvalgt fra valgkretsene nord for Sør-Trøndelag.

Et grunnlovsforslag må fremmes i løpet av de tre første årene i en stortingsperiode og behandles i løpet av de tre første årene i det påfølgende, valgte Storting. Det vil altså være det Stortinget som blir valgt i 2021, som kommer til å behandle dette grunnlovsforslaget.

Ved behandlingen blir et grunnlovsforslag enten forkastet eller vedtatt. For at et grunnlovsforslag skal kunne bli vedtatt, må det oppnå minst 2/3 flertall i Stortinget.

Begrunnelsen til grunnlovsforslaget og grunnlovsforslaget er slik:

«Til Stortinget

Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at da Norge 20. juni 1990 ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, var det forutsatt at konvensjonen skulle gjelde for samene i Norge. Tilslutningen bygde på at staten Norge er etablert på territoriet til både samer og nordmenn. Begge folk hadde utvilsomt tilknytning til Norges landområder før de nåværende statsgrensene ble etablert. Ønsket om å synliggjøre samenes stilling som urfolk er fulgt opp gjennom Dokument 12:1 (2014–2015) og 12:28 (2015–2016) om forslag til endring i Grunnloven § 108. Ved behandlingen i Stortinget oppnådde ingen av forslagene grunnlovsmessig flertall. Flertallet uttrykte imidlertid et ønske om å finne en formulering som kan vedtas etter valget i 2021. Forslagsstillerne vil understreke betydningen av at samenes status som urfolk kommer klart til uttrykk også i Grunnloven. En slik status er rettslig og politisk uomtvistet, og fastslått av Høyesterett. Siden 2000 har den vært fastslått i § 17 i Finlands grundlag. Samtidig foreslås den endring at dagens uttrykk «den samiske folkegruppe» endres til «det samiske folk». En slik endring er nødvendig allerede som rent språklig konsekvens av det foreslåtte tillegget om samene som urfolk. Endringen vil ikke innebære at virkeområdet for bestemmelsen blir et annet enn i dag. De foreslåtte endringene vil ikke på noe punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn paragrafen hadde før endringene trer i kraft.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: § 108 skal lyde:

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. - Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan tryggje og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt. 19. juni 2020

Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen, Magne Rommetveit, Svein Harberg, Hans Fredrik Grøvan Freddy André Øvstegård, Terje Breivik, Nils T. Bjørke, Une Bastholm, Bjørnar Moxnes»

Mine merknader og kommentarer til grunnlovsforslaget

Det heter altså i forslaget at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv»

Dersom dette blir vedtatt, vil det være grunnlovsfestet at samene i Norge både er å anse som et folk og som et urfolk.

Forslagsstillerne har ikke gitt noen begrepsavklaring når det gjelder tre sentrale begreper i forslaget. Det dreier seg om ordene samer, urfolk og folk. Dette er ikke gjort, verken i begrunnelsen til lovforslaget eller i selve lovforslaget

Hva eller hvem er å anse som samer?

Hvem vil ifølge Grunnloven være å anse som samer? Er det samer i språklig forstand, i kulturell forstand, i avstamningsrelatert forstand eller i juridisk forstand forslagstillerne sikter til?  For eksempel så er de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall en blandet befolkningsgruppe med hensyn til språk, kultur og avstamming.

Hva eller hvem er å anse som urfolk?

Språkrådet er vårt fremste faglige organ når det gjelder å fastslå og forklare hva som er betydningen eller meningsinnholdet av ord som benyttes i det norske språk. I Bokmålsordboka til Språkrådet forklares ordet urfolk med at det er en «opprinnelige befolkning i et område; urbefolkning», i Nynorskordboka som «opphavleg folkesetnad eller folkeslag på ein stad»

Er det dette forslagsstillerne ønsker å få grunnlovsfestet?

Knytter de begrepet opp imot formuleringene «indigenous peoples» og/eller «indigenous and tribal peoples» som benyttes i internasjonal litteratur?

I denne sammenhengen er det på sin plass å sitere fra boka «Sametinget. Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» (2018). Boka er skrevet i felleskap av Per Selle og Torvald Falch. Per Selle er professor ved UiB og UiT. Han har en omfattende faglig produksjon innen det samiske- og samepolitiske feltet og har hatt utredningsoppgaver for Sametinget. Torvald Falch har vært rådgiver for/på Sametinget siden 1994 og da boka ble ugitt var han seniorrådgiver for/på Sametinget. Begge to har derfor omfattende kunnskaper om samiske- og samepolitiske forhold.

I boka tar de blant annet opp spørsmålet om klassifisering av hvem som er for samer å regne og hvem som er for urfolk («indigenous peoples») å regne. De skriver blant annet dette:

«En potensielt dyptgripende utfordring her er selve manntallet, da kriteriene for å kunne stå i manntallet ikke er særlig sterke (man må oppfatte seg som same og ha minst en oldeforelder som snaket samisk hjemme i oppveksten) og åpner for at mange kan melde seg inn, særlig om man skulle legge mest vekt på opphav. Det er med andre ord verken opplagt eller enkelt å bestemme hvem som er same. Det er en utfordring vi finner i de fleste klassifiseringssystem av urfolk rundt omkring i verden, og kriteriene varierer svært mye, fra rene blodprosenter til at alle som bor innenfor et avgrenset område (ofte reservat) automatisk får urfolksstatus.» (s.279)

Sametingets valgmanntall baserer seg ikke på felles språk, ikke på felles kultur og heller ikke på felles geografisk område, men på avstamning («blodprosenter»). I Norge er det tilstrekkelig å være av 1/8 samisk avstamning for å bli godkjent som same av norske myndigheter og dermed bli godkjent som en som tilhører et urfolk i Norge. (En må riktignok også erklære at en oppfatter seg som same, men lovgiver har ikke gitt noen anvisning om hva denne oppfatningen må gå ut på. Dessuten så er det ingen som kan kontrollere om vedkommende snakker sant.)

 

Hva eller hvem er å anse som et folk?

I Bokmålsordboka til Språkrådet kan en lese dette om ordet folk;

«1 innbyggere i et land, nasjon, det norske folk / folket vårt / være ett folk

rase (I), stamme (I,4), folkegruppe, alle folk i verden, slekt, være av godt folk / ligne folket sitt

2 i bestemt form: borgerne, undersåttene i et land, herskerne og folket

de brede lag, allmennheten, en mann av folket / folkets røst

3 ansatte; mannskap, mangle, leie, hyre folk / han behandler folkene sine godt / onnefolk

4 stand, yrkesgruppe, interessegruppe, særlig i sammensetninger: embetsfolk, sjøfolk / næringslivets folk / avholdsfolk, høyrefolk, målfolk

5 innbyggere folket på garden, i bygda

6 forsamling; mennesker, personer, treffe folk / folk på gata / (bryllups)folket satte seg / leve, oppføre seg som folk ordentlig / folk og fe

7 folk flest, folk sier at ... / folk er rare

8 fremmede, gjester, det kommer folk»

Ordet folk/«folket» blir benyttet i Grunnloven vår. I § 49 kan en lese at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg

Hvem dette folket er kan en lese om i § 50. Der står det at «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.» 

Det er bare norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg. De utgjør derfor det norske «folket». Det er derfor disse som i henhold til de nevnte bestemmelsene i Grunnloven, er å anse som det norske folk.

Jeg kan ikke forstå annet enn at forslagsstillerne legger en annen mening i ordet folk enn det som fremgår av Grunnloven av i dag. Dette betyr igjen at forslagsstillerne vil at Grunnloven skal inneholde to forskjellige betydninger av ordet folk. Hvilket meningsinnhold legger forslagsstillerne i ordet folk? Dette plikter forslagsstillerne å informere folket i Norge om.

Et annet spørsmål som det er naturlig å reise, er om dette grunnlovsforslaget innebærer at det blir grunnlovsfestet at Kongeriket Norge består at to folk? Dette må avklares for dersom så er tilfelle, vil dette stride mot innholdet i §1 i Grunnloven vår. Der heter det blant annet at «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.». Kongeriket Norge består av land og folk. Dersom en grunnlovsfester at kongeriket Norge bestå av to folk, har en delt riket opp i to folk.

Et tredje spørsmål som må stilles her, er hvorfor det fremmes et forslag om at det er bare samene som er et folk.  Bør det ikke i så tilfelle grunnlovsfestes at også nordmenn, kvener/finskættede og jøder er et folk? Hvorfor ønsker forslagsstillerne at bare en etnisk- og avstamningsrelatert gruppe skal nevnes og dermed fremheves som et folk i Grunnloven vår?

Uansett: Det norske folket (i grunnlovsmessig forstand) har krav på å få vite hvilken betydning av ordet folk forslagsstillerne sikter til i sitt forslag til endring av § 108 i Grunnloven.

Kommentarer og merknader til begrunnelsen til grunnlovsforslaget

(Sitatene fra begrunnelsen er satt i kursiv, mine kommentarer er ikke skrevet i kursiv.)

«Forslagsstillerne viser til at da Norge 20. juni 1990 ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, var det forutsatt at konvensjonen skulle gjelde for samene i Norge.»

Da konvensjonen ble ratifisert, ble ikke utredet eller drøftet om samene i Norge levde under slike forhold og har en slik historie at de var berettiget til å bli beskyttet av ILO-konvensjon nr. 169. Det ble tatt for gitt at de tilfredsstilte betingelsene som er satt i konvensjonen for å få status som «indigenous and tribal peoples.», eller som på norsk; få en status som et urfolk/en urbefolkning.En slik utredning eller drøfting er heller ikke blitt gjort senere.

Det er nå gått 30 år siden konvensjonen ble ratifisert, og de samiske samfunnene og situasjonen for øvrig i Norge, er forandret mye i løpet av disse årene.

Det burde derfor vært en selvfølge at når en vurderte å fremme et slikt grunnlovsforslag, så sørget en for å få utredet på forhånd, om samene i Norge lever under slike forhold i dag at de er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr.169. Dette særlig fordi at i begrunnelsen til grunnlovsforslaget vises det nettopp til at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169.

I sin høringsuttalelse til spørsmålet om norsk ratifikasjon av ILO-169 i 1990, villedet Justis - og politidepartementet de øvrige departementene og Stortinget når det hevdet at norske lover og praksis var i samsvar med innholdet i ILO -konvensjon nr. 169 og at det dermed ikke ville være nødvendig å endre norsk lovverk og norsk praksis før ratifikasjon. En kan trygt konkludere med at dette ikke var en holdbar opplysning fra departementet. Dette fordi at i dag vet vi at en rekke lover og ordninger er blitt vedtatt og endret etter ratifikasjonen, nettopp med den begrunnelse at Norge er folkerettslig forpliktet til å gjøre dette pga. ratifikasjonen av ILO -konvensjon nr.169.

Da spørsmålet om ratifikasjon ble forelagt Stortinget, hevdet saksordfører Karita Bekkemellem (Ap) det samme. Hun sa, la meg heller si bedyret, at en ratifikasjon ikke ville innebære at Norge ville bli forpliktet til å tildele samene noen særrettigheter, dvs. at en ratifikasjon ikke ville ha noen internrettslige eller politiske konsekvenser. Det er aldri blitt drøftet eller opplyst om hvorfor disse opplysningene fra Justis- og politidepartementet og fra nevnte saksordfører ikke medførte riktighet, når en i ettertid har tildelt samene nye særrettigheter, nettopp med henvisninger til at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169.

Nå er vi kommet dit hen at et det er blitt fremmet et grunnlovsforslag hvor en i begrunnelsen for lovforslaget henviser nettopp til at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr.169!

Jeg anbefaler for øvrig notatet «HVORDAN GIKK DET TIL AT SAMENE I NORGE BLE ET <URFOLK>?» . Dette notatet går nærmere inn på det som skjedde.

https://edl.no/index.php/aktuelt/nyheter/517-slik-ble-samene-et-urfolk

……………………………..

«Tilslutningen bygde på at staten Norge er etablert på territoriet til både samer og nordmenn.»

En slik betraktning ble ikke gjort i forbindelse med spørsmålet om ratifikasjon av ILO-169. Dessuten så bodde det også kvener/finskættede i Norge da statsgrensene ble trukket.

………………………..

«Begge folk hadde utvilsomt tilknytning til Norges landområder før de nåværende statsgrensene ble etablert.»

Ja, men det hadde utvilsomt også kvenene/de finskættede. Dersom det er dette som blir lagt til grunn for å grunnlovsfeste at samene er et urfolk og et folk, så må det følgelig også grunnlovsfestes at nordmenn og kvener/de finskættede er for urfolk og folk å regne.

…………………………

«Forslagsstillerne vil understreke betydningen av at samenes status som urfolk kommer klart til uttrykk også i Grunnloven.».

Her understrekes det at en slik grunnlovsendring vil ha betydning. Da blir spørsmålet: Hvilken praktisk, politisk betydning mener forslagsstillerne at det vil eller skal ha at det skrives inn i Grunnloven at samene har status som et urfolk? Andre stortingsrepresentanter og ikke minst befolkningen i Norge, har krav på å få vite fra forslagsstillerne hvilken betydning det vil ha om det skrives inn i Grunnloven at samene er et urfolk.

Dessuten så står siterte opplysning fra forslagsstillerne i motstrid til påstanden lenger nede i begrunnelsen deres. Der kan en lese at «De foreslåtte endringene vil ikke på noe punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn paragrafen hadde før endringene trer i kraft

……………………………

«En slik status er rettslig og politisk uomtvistet, og fastslått av Høyesterett.»

Det som det siktes til her er formuleringen «samene som urfolk». Det er ikke nedfelt i noen lov at samene er et urfolk. Det er riktig at det er lagt politisk til grunn av sentrale myndigheter at samene i Norge er et urfolk, men det er aldri blitt utredet eller drøftet i noen offentlig utredning eller offentlig dokument om samene er et urfolk. Dette er bare blitt lagt til grunn som en politisk fundert og luftig doktrine. At samene er et urfolk, uansett hvilken betydning en legger i ordet, er politisk omtvistet.

Høyesterett har ikke i noen domsavsigelse fastslått at samene er et urfolk. Forslagsstillerne viser derfor heller ikke til noen konkret dom eller konkrete dommer for å underbygge sin påstand. Dessuten: Det tilligger ikke norske domstoler å fastslå eller bestemme om samene er et urfolk eller ikke.

………………………..

«Siden 2000 har den vært fastslått i § 17 i Finlands grundlag.»

I hvilken betydning eller mening er samene i Finland et urfolk ifølge deres grunnlov?

Finland har som kjent ikke ratifisert ILO-konvensjon nr.169.

Dessuten: Det må bemerkes at stortingsrepresentantene har et selvstendig ansvar når det gjelder hva som skal stå i den norske Grunnloven.  Dette uavhengig av hva andre land måtte finne på å skrive inn i sine grunnlover. Det er nå det ene, det andre er at dersom forslagsstillerne mener at Norge bør skrive inn i sin grunnlov at samene er et urfolk fordi at Finland har gjort det, så bør vel Norge si opp sin ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 fordi at verken Finland, Sverige eller Russland har ratifisert denne konvensjonen?

…………………

«Samtidig foreslås den endring at dagens uttrykk `den samiske folkegruppe` endres til `det samiske folk`. En slik endring er nødvendig allerede som rent språklig konsekvens av det foreslåtte tillegget om samene som urfolk.»

Det finnes ikke noen språklig, logisk grunn til at om en omtaler samene i Norge som et urfolk så må en samtidig også omtale dem som et folk. En kunne jo for eksempel foreslått formuleringen «samene i Norge som urfolk».

……………………

«Endringen vil ikke innebære at virkeområdet for bestemmelsen blir et annet enn i dag. De foreslåtte endringene vil ikke på noe punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn paragrafen hadde før endringene trer i kraft.»

Det går ikke fram av dagens § 108 i Grunnloven vår at den også omfatter de forpliktelsene som er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169. Om en skriver inn i Grunnloven at samene er et urfolk med henvisning til ILO-konvensjon nr. 169 i begrunnelsen til forslaget, slik forslagsstillerne har gjort, så utvides virkeområdet eksplisitt til også å gjelde forpliktelsene i denne konvensjonen. Grunnlovsparagraf 108 vil dermed få et nytt og utvidet rettslig innhold. Dette som tidligere nevnt, fordi at denne konvensjonen er ikke innbefattet i dagens utgave av § 108 i Grunnloven.  Påstandene i ovenfor gitte sitat, må derfor kunne karakteriseres som uholdbare og som et forsøk på villedning når det gjelder betydningen av en slik endring.

Påstanden fra forslagsstillerne om at en slik endring ikke vil ha noen betydning står dermed ikke til troende. 

En må også tillate seg å stille spørsmålet om hva som er hensikten med å fremme et forslag til en grunnlovsendring som angivelig ikke skal ha noen politisk, praktisk eller rettslig betydning.

 

Litt om samene i Norge

De fleste samene i Norge (Med same mener jeg her det samme som det som er nedfelt i sameloven.) er etterkommere av samer som innvandret til Norge fra Sverige (Særlig fra Tornedalsområdet), Finland og Russland etter at den norske riksgrensen ble trukket. Dette blir belyst i notatet «Befolkningsutviklingen i Troms og i Finnmark for perioden 1567 – 1930, belyst utfra offentlig statistikkhttps://edl.no/index.php/aktuelt/nyheter/523-befolkningsutviklingen-i-troms-og-i-finnmark-for-perioden-1567-1930-belyst-utfra-offentlig-statistikk-av-jarl-hellesvik-hammerfest-31-3-20-innholdsfortegnelse-1-innledning-s-1-2-sammendrag-s-2-3-folketellinger-med-utgangspunkt-i-sprak-og-i-avstamming-s-3-4-litt-om-professor-j-a-friis-sine-beregninger-av-folketallet-i-finnmark-for-ar-1767-og-en-sammenligning-med-folketellingen-i-ar-1769-s-4-5-folke

Samene i Norge er en blandet befolkning. Dette ble påpekt i boka «Finnmark, Russisk Lappland og Nord-Karelen» (1871) som ble skrevet av Professor J. A. Friis». Han skrev at «Lapperne neppe nogetsteds længer udgjør en ren Race, men at der allerede fra gammel Tid af flyder baade norsk, svensk, finsk og russisk Blod i deres Aarer,….»

I tiden etter at Friis påpekte dette, er samene i ennå større grad blitt en blandet befolkningsgruppe. Statistisk Sentralbyrå (SSB) drøfter dette, blant annet i et eget hefte, utgitt i etterkant av folketellingen i år 1875. Der ble det påvist at befolkningen i Troms og i Finnmark i betydelig grad, var av blandet opphav. Folketellingen i 1875 viste også at 65 % av alle samene som var bosatt i Finnmark på dette tidspunktet, var gift med en ikke-same.

I et hefte utgitt av SSB i etterkant av folketellingen i 1930 skriver SSB blant annet at «Av de forskjellige blandingstyper er i tidsrummet 1875-1930 norsk-samene steget sterkest, nemlig fra 1762 til 5016. Norsk-kvenene er steget fra 2610 til 4589 og sam-kvenene fra 1089 til 2542. Statistikken har forøvrig alltid vist at samene i langt sterkere grad enn kvenene inngår blandede ekteskap»

Folketellingen i 1930 viste at antallet «blandete» av delvis samisk avstamning (i 1. ledd + i 2.ledd) i Troms fylke var nesten likeså stor som antallet «rene» samer i fylket. I Finnmark fylke var antallet «blandete» av delvis samisk avstamning ca. 60% sett i forhold til antallet «rene» samer som bodde i fylket på dette tidspunktet.

Ekteskap mellom samer og ikke-samer har fortsatt fram til i dag og er nå så vanlig at dette ikke vekker noen oppsikt.  Det skal derfor godt gjøres å oppdrive en same som kan vise til en anetavle med bare samer. Om slike skulle finnes, så utgjør de i så tilfelle noen ytterst få personer.

https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_017.pdf

Genteknologien har gitt oss et nytt redskap til å påvise hvem vi nedstammer ifra, uavhengig av hvilken etnisitet eller språkgruppe vi enn tilhører, eller hva vi enn identifiserer oss som.

Nyere genetiske undersøkelser av samer, viser at samene er mest i genetisk slektskap med finnene. I tillegg finnes det innen den samiske befolkningen, genetisk slektskap med skandinaver, baltere og russere. En finner også genetisk slektskap med asiater i Uralfjell-regionen og med nord-sibirske befolkningsgrupper som tilhører samojedene.

Samene i Norge er også en språklig og kulturelt blandet befolkning. Storparten av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall har ikke samisk som hjemmespråk eller kan snakke samisk. I boka «Den samiske medborgeren» (2015) som er skrevet av professorene Per Selle (UiB og UiT), Anne Julie Semb (UiO), Kristin Strømsnes (UiB) og stipendiat Åsta Dyrnes Nordø (UiB) vises det til undersøkelser som forteller at det er stor kulturell forskjell mellom de samene som bor i byer og de samene som bor i de samiske kjerneområdene.

Det er berettiget å stille seg spørsmålet om en befolkningsgruppe som til de grader er av blandet opphav, samt i tillegg og til de grader, er blandet i språklig- og kulturell henseende, kan bli betegnet som et urfolk. Dette uansett hva en legger i begrepet urfolk.

Samene i Norge er ikke marginaliserte. Dette påvises og påpekes i boka «Den samiske medborgeren» og i boka «Sametinget. Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» (2018). I den sist nevnte boka påpekes det blant annet at «Globalt er det typiske bildet at urfolkene fortsatt er «utenfor». I Norge derimot er det sterke integreringsmekanismer, ikke minst kommunene og en nasjonal integrert frivillig sektor framstår som særlig viktige integrerende institusjoner. Det er med på å forklare hvorfor samene ikke er politisk, økonomisk og sosialt marginaliserte i det norske samfunnet, slik urfolk fortsatt er i de fleste andre samfunn med slike grupper» (s.22)

Det vises også til en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer, og det bemerkes at «Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)

Det må også nevnes at den samiske avisen «Ságat» skrev på lederplass den 30.11.13 at «Sammenlignet med andre urfolk, lever samene i Norge et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter (..) samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn (..)».

Et naturlig spørsmål å stille seg er derfor: Er noe som skulle tilsi at ILO var opptatt av å vedta en konvensjon som har til oppgaver å ivareta interessene til en slik befolkningsgruppe? «Nordkalottfolket» som er innvalgt på Sametinget, har reist spørsmålet om ILO-konvensjon nr. 169 er relevant for samene i Norge.

Og som en aktuell illustrasjon til disse opplysningene:

Dagens forsvarsminister, Frank Bakke-Jensen, er innmeldt i Sametingets valgmanntall og er derfor, i henhold til offisiell norsk politikk, for same å regne.  (De som jeg nevner i fortsettelsen er også innmeldte i Sametingets valgmanntall. Også disse er derfor for samer å regne.) 

Tre av fem stortingsrepresentanter fra Finnmark er samer. Fylkesrådslederen og fylkesvararådslederen i Troms og Finnmark fylkeskommune er samer. De er i tillegg valgt inn på Sametinget. En rekke andre representanter i dette fylkestinget er også samer. Ordføreren og varaordføreren og en rekke kommunestyrerepresentanter i Hammerfest kommune er samer. Slik kan en fortsette.

Samene i Norge har derfor ikke noe behov for forskjellsbehandling i form av politiske særrettighet og andre særrettigheter for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. I tillegg er det som nevnt slik at samene i Norge er en blandet folkegruppe med hensyn til språk, kultur og avstamning.

Det er ut fra ovenfor gitte kjensgjerninger, berettiget å stille seg spørsmålet om samene i Norge har en slik historie og lever under slike forhold at de har behov for å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169.

Det er også berettiget å stille seg spørsmålet om det ut ifra disse kjennesgjerningene er riktig å betegne samene i Norge som et urfolk. Dette uansett hvilken betydning i legger i begrepet urfolk.