• Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.

Nyheter

NIM LAR SEG MISBRUKE AV SAMEPOLITISKE AKTIVISTER

Av

Jarl Hellesvik

Leder i EDL

                                                                                                                           Hammerfest 30.4.19

Den 5.2.19 sendte Etnisk og demokratisk Likeverd(EDL) en klage på «Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter»(NIM) til Stortingets Presidentskap. Klagen går ut på at NIM har gått ut over sitt mandat og latt seg misbruke av ansatte i det tidligere samepolitiske propagandasentret GALDU, som nå er en egen avdeling i NIM.

Innholdet i klagen er som følger:

«I forkant av Stortingets behandling av forslagene om å endre Grunnlovens § 108, henvendte «Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter»(NIM) seg til Stortingets Kontroll - og konstitusjonskomite med et innspill i sakens anledning.

 

§108 lyder: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.». 

Grunnlovsforslagene gikk som kjent, ut på å bytte ut ordet folkegruppe med urfolk og/eller folk.

I brevet fra NIM kan en blant annet lese at «Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) er etablert i henhold til lov av 22. mai 2015 og har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.»

I brevet kan en også lese at «NIM ønsker forslagene velkommen. Ingen av forslagene har som formål å endre rettstilstanden, men å gjenspeile gjeldende rett.» I den øvrige teksten argumenterer NIM for at Stortinget bør vedta ett av lovforslagene.

Argumentasjonen til NIM er av til dels tvilsom karakter, men det lar vi ligge i denne klagen.

Brevet er undertegnet av Konst. direktør Adele Matheson Mestad og seniorrådgiver Johan Strömgren. Strömgren er ansatt i «avdelingen for minoritetssaker og urfolk» i NIM. Vi er kjent med at på et møte i Karasjok den 4.1.19 hvor Stortingets Kontroll - og konstitusjonskomite var til stede, deltok også Fagdirektør for avdelingen for minoritetssaker og urfolk, Laila Susanne Vars, sammen med seniorrådgiver Johan Strömgren.

Laila Susanne Vars må kunne betegnes som en tidligere samepolitisk aktivist fordi hun har vært innvalgt på Sametinget som leder for partiet Arja, og var en periode visepresident på Sametinget. I skrift og tale fremmet Vars påstander om at samene i Norge som urfolk, har særrettigheter.  I en artikkel i «Nordlys» med overskriften «Nordområdepolitikk sett fra nord», klargjorde den daværende visepresidenten i Sametinget, om at spilles det ikke på lag med urfolket oppstår «mulighet for rettsprosesser, internasjonale klagebehandlinger, og økonomiske og etiske omkostninger».

Det er grunn til å anta at Vars etter at hun ble fagdirektør i NIM, neppe har gitt avkall på sine tidligere samepolitiske ambisjoner. Om hun derfor er for inhabil å anse i samepolitisk, relaterte saker som NIM måtte komme til å befatte seg med er derfor et betimelig spørsmål i reise.

Laila Susanne Vars og Johan Strømgren var tidligere ansatt i det tidligere propagandasentret for «urfolkssaker»; «Kompetansesenteret for urfolk rettigheter», «GALDU».

De ansatte i det tidligere GALDU er i dag en egen avdeling i NIM.

I tillegg må vi nevne at de samepolitiske særinteressene er representert både i styret i NIM og i det rådgivende utvalget til NIM:

Vi kan ikke se at spørsmålet om å skrive inn i Grunnloven at samene er et urfolk og/eller et folk er et menneskerettighetsspørsmål. Dette desto mindre ettersom både NIM og forslagsstillerne sier at de foreslåtte endringene ikke vil endre rettstilstanden til samene i Norge.

Etter vår mening har NIM her gått ut over sitt mandat og latt seg misbruke av nevnte ansatte i det tidligere GALDU.

NIM er organisatorisk underlagt Stortinget. Vi retter derfor vår klage til Stortinget på at NIM har gått ut over sitt mandat og latt seg misbruke i et samepolitisk motivert framstøt. Dette i nevnte sak som ikke har noe med menneskerettighetene å gjøre.

Laila Susanne Vars’ avdeling i NIM, det tidligere GALDU, legger etter vår mening, for dagen en virksomhet og stil som etter vårt skjønn må sies å være i strid med NIM sitt mandat. På grunn av sakens meget alvorlige karakter, tillater vi oss å anmode om at Stortinget, NIMs oppdragsgiver, avklarer om avdeling for minoriteter og urfolk i NIM opererer i strid med formål og Stortingets kravspesifikasjon til NIM.

Dersom Stortinget tillater at NIM fortsetter å la seg misbruke av den samepolitiske fraksjonen i NIM, vil dette føre til at tilliten til og autoriteten til NIM vil bli undergrav og svekket.  Det vil i så tilfelle være svært beklagelig.»

Etterord: Stortingets Presidentskap valgte la være å behandle klagen fra oss. De sendte den over til Stortingets Kontroll - og konstitusjonskomite. Vi har fortsatt ikke mottatt noen reaksjon på vår klage fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.